Jentene har ett slags pysjamasparty her, med en venninne som skal flytte..

Akkurat nå er det "Hanna Montana (grøss) The Movie"som står på, med pizza, brus og digg på bordet... så hører jeg snakk om diskotek...eldsta har nemlig sånn...hva heter det? Glavalampe? med glitter inni, som skaper diskokule-effekt i ett mørkt rom...

Jeg og flytte-mammaen har ingått avtale om at siden det er siste møte på en stund, så kan de få danse til de stuper

Jeg satser sterkt på å IKKE bli vekket klokken 7 imorgen, for å si det sånn...

De har popcorn og alt som hører med, det er kanskje påtide å få på pysjen snart, da....dersom de faktisk skal ha pysjamasparty her....

alt i alt, ser jeg frem til en alt annet enn rolig kveld

God helg, folkens

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 2068568622

Gjett hva jeg fyser etter idag:

Å koke karameller er en treningssak. Det er ikke alltid like lett å se når massen er passe seig. Tar du dem for tidlig blir det bare noe kliss, lar de koke for lenge -harde som sukkertøy. Men uansett - gode er de!

Fløte 3 dl
Sukker 250g
Smør 60g
Sirup (lys eller mørk)100g

Slik gjør du:
1. Ha alle ingrediensene i en kjele og sett på platen på middels sterk varme.

2. Massen skal koke (ganske lenge) til den har fått mørkere farge og en «glatt» overflate.

3. For å finne ut om karamellene er ferdige, ta et glass kaldt vann og drypp en dråpe av karamellmassen i glasset. Kan denne formes til en kule er massen ferdig kokt.

4. Helles utover smurt bakeplate og skjæres før den stivner helt.

5. Pakk bitene inn i for eksempel farget cellofan! (bakepapir kan også benyttes)

*******************************************************************

Lag deilige fløtekarameller stappet med salte peanøtter og med mørkt sjokoladelokk

Du kan skrive ut siden ved å klikke på printsymbolet nederst på siden.

1. Gjør klart det du trenger

Kle en form på ca. 22 x 18 cm med bakepapir.

2. Kok karamell av sukkeret

Ha sukkeret i en tykkbunnet kjele med høye kanter og la det smelte på medium varme til alt sukkeret er smeltet og det har blitt gyllenbrunt. I en annen kasserolle koker du opp fløten og vaniljesukkeret. Når sukkeret har smeltet, trekker du kasserollen halvveis av plata og tilsetter den kokende fløten. Pass på for dette spruter veldig. Sett kasserollen tilbake på plata, ha i smøret og la det koke i 5 minutter. Hvis du har et sukkertermometer, skal det vise 120 grader.

3. Tilsett kokosfettet

Ta kasserollen av plata og rør inn kokosfettet. Grovhakk nøttene. Når alt delfiafettet er smeltet, rører du raskt inn mesteparten av nøttene før du heller karamellen oppi den klargjorte forma.

4. Lag sjokoladelokk

La karamellen stivne i forma i 3 minutter. I mellomtiden finhakker du sjokoladen før du fordeler den over karemellen. La den ligge slik til den har smeltet. Bruk så en stekespade til å dra den glatt utover. Strø over resten av nøttene og sett hele forma til avkjøling i kjøleskapet.

5. Skjær karamellen i serveringsbiter

Skjær karamellen i mindre biter og server. Stående kaldt i en lufttett boks, holder den seg fint i 4-5 dager.

Dette var litt av en oppdagelse:

Oppdagelsen av en ekstra hjerne i tarmen, enda eldre enn den vi har i kraniet, gir nye muligheter for å behandle lidelser som depresjon og irritert tykktarm.

Tarmens nervesystem er faktisk så avansert at forskerne har begynt å snakke om en hjerne nummer to.

Synes du det virket interressant? Les også dette, om hvordan DU kan bli en glitrende diamant!

En amerikansk forsker har funnet et gen som styrer troen på en gud. Genet har trolig vært en fordel i evolusjonen, for det hjelper oss til å erkjenne vår egen dødelighet og ruster oss til å skape harmoniske samfunn.

Nå har kanskje forskningen altså funnet årsaken til at noen tror, og andre ikke klarer tro på en høyere makt, Gud om man vil, eller Universets skaper! Helt tilfeldig, slik de fleste AhA-opplevelser virker å være, oppdaget man en sammenheng mellom gener og spiritualitet...

Heldigvis sier artikkelen også, at det ikke er kun dette ene isolerte genet som utløser vår spirituelle side, jeg ble veldig lettet da jeg leste dette, ettersom selv jeg vet, at gener er kompliserte saker som trenger samspill med andre gener for å fungere...

Likevel, må jeg da stille meg selv spørsmålet:

Tror jeg, fordi jeg har dette genet (eller ett tilsvarende gen) i kroppen min, eller tror jeg fordi jeg faktisk er intelligent nok til å forsvare det valget jeg nå har tatt?

-Eller, var jeg kanskje spirituell lenge før jeg definerte min tro som tro på Gud? Før jeg valgte min endelige vei?

Mener forskningen kanskje at det spirituelle anlegget er der i form av genet, uavhengig om man har funnet "sin vei" eller ikke, så kan jeg på en måte skjønne det. Det blir da viktig å ikke blande sammen spiritualitet og religion.

"Noen forskere mener til og med at gud bare er en illusjon i hjernen, men den diskusjonen avviser Dean Hamer med ordene: Hvis gud finnes, så finnes han. Å vite hvilke stoffer i hjernen som er involvert i å erkjenne det, endrer ingen ting ved den kjensgjerningen. Genetikerne understreker også at det er stor forskjell på spiritualitet og religion.

Spiritualitet er en følelse eller åndelig tilstand, mens religion er sett med regler for hvordan de spirituelle følelsene skal håndteres. Som Hamer uttrykker det, er spiritualitet strengt personlig, mens religion er en kollektiv institusjon. Det betyr også at selv om man har den genetiske bakgrunnen for å være spirituell, er det ikke sikkert at man bruker den til å dyrke en religion eller til å tro på en gud. Spørreskjemaundersøkelsen viste for eksempel at det blant forsøkspersonene med høy spiritualitet og en dertil knyttet utgave av VMAT2-genet var flere som ikke tilhørte noe bestemt trossamfunn og ikke anså seg selv for å være religiøse. "


Jeg tror mange av oss har det slik, at vi kan være spirituelle, føle på oss at det er noe mer ved denne verden enn øyet kan se, at det er en dypere mening enn å ete, drikke, sove og produsere nye generasjoner. Det vil ikke dermed si, at alle da *tror* på en definert Gud.

Jeg kjenner mange jeg anser for å være spirituelle, som ikke definerer sin tro med Gud og engler, men som rett og slett bare føler på det spirituelle i seg, uten å klare definere det.

I mitt hode, føler de på Gud, men i deres hode, kanskje føler de på Naturkrefter, ånder, hjelpere og en uendelig rekke alternativer.

Mange healere feks, er veldig spirituelle av seg, mange er klarsynte, uten å definere ddet som en tro på Gud.

Personlig, tror jeg Gud er i oss.

Kanskje i form av det lille genet de fant, men jeg velger å tro Gud er i oss alle, men at ikke vi alle er like flinke til å lytte... Noen av oss starter kanskje med å lytte, men så glemmer vi å lytte, og velger å heller lese oss frem til svarene...

Mitt poeng er, at om man leser skriftene, uten å lytte til Gud (vårt indre) mens man leser, så er faren for å ta feil vei stor...tilslutt vil man glemme hvordan man lytter, og miste sin spiritualitet.
Jeg tar meg selv ofte i å tenke, at mange mennesker, kanskje skulle latt vær å lese skrifter, og heller føle litt mer...